En glad gutt og søstra til dophuet

Øivind Flagstad har vært på rocker'n i over 20 år og har Master i all mulig rus. Den streite søsteren Jeanette finner igjen den omsorgsfulle broren sin når han nyktrer seg. Klarer han å finne veien til det han nå ønsker seg mest: et vanlig liv?

Blåøyd herfra til himmelen

  • Publisert: 30.11.2016, 07:40
  • Kategori: Fra boka
  • Søstra skriver:
    Første gang broder'n løy meg rett opp i trynet og lot meg bidra til å få han ut av en pengeknipe, trodde jeg virkelig på at jeg hjalp ham og at han kom til å slutte med det hasj-tullet han hadde holdt på med en stund. Kjære vene, så naiv jeg var... At det var amfetamin han hadde kjøpt ramla meg ikke inn et sekund. Jeg ville jo så veldig gjerne tro på ham og håpet at alt skulle bli bra. Bare jeg hjalp ham... Opplevelsen beskrives i følgende kapittel i boka vår, som vil kunne kjøpes gjennom www.adlibris.com i løpet av kort tid:



    Foto: Lisa Rypeng

    Selv om jeg hadde flyttet til Asker spilte jeg fortsatt volleyball med laget på Kolbotn et par ganger i uka. Stakk hjemom Fartein Valens vei på besøk nå og da. En lett kvalme slo alltid ned i meg når jeg rundet postkassene nede i veien. Broder'n var alltid ute, jeg gadd ikke grave i hva han dreiv med, regna med at det ikke var noe jeg hadde lyst til å høre om. Mutter'n var som en gitarstreng som ble strammere og strammere. Fatter'n kasta innpå Paralgin Forte som aldri før. Jeg prøvde å smøre maskineriet med litt god stemning fra mitt liv da jeg var innom.

    En dag da jeg stakk innom var broder'n plutselig hjemme. Mamma sa at han hadde holdt seg hjemme et par dager. Jøss, tenkte jeg. Var det gode nyheter på gang? Hadde han revurdert livet sitt? Trappa knirka da jeg gikk opp i annen etasje. Mitt gamle rom hadde han nå overtatt, jeg banka på døren og åpnet. Han satt i senga og fiklet med noen papirbiter. Kikket skrått opp da jeg stakk hodet inn. Så rar ut i ansiktet.

    - Hvordan går det? spurte jeg.

    Han så meg inn i øynene og sa med usikker stemme:

    - Faen Jeanette, jeg har driti meg ut. Jeg er redd for knæra mine. De tar knæra mine hvis jeg ikke betaler nå. Fikk krite noen bønner.

    Jeg så på ham. Hørte redselen i stemmen hans.

    - Faen broder'n, er det derfor du er hjemme. Pleier jo ikke å se snurten av deg her i kåken.

    - Jeg tør faen ikke gå ut.

    - Hvorfor har du kontakt med sånne karer? De er jo kriminelle. Du må jo ikke?

    - Jeg har driti meg ut. 

    - Hvor mye er det du skylder?

    - Tre tusen spenn.

    Tre tusen spenn. Det var jo ikke all verden. Men likevel en del for meg.

    - Seriøst. Tar dem knæra dine for sånt? spurte jeg overraska.

    - De tar knæra til alle som ikke gjør opp for seg.

    Jeg lot blikket gli ut av vinduet, opp mot slalåmbakken som nå lå øde og forlatt før vinterens snø og lyskastere kunne gjøre kveldene lyse for oss igjen. Hvor mange ganger hadde jeg vel ikke sittet her i min trygge verden og kikket mot lyset fra slalåmbakken mens jeg gjorde lekser? Det ble mørkt snart. Stakkars broder'n. Skulle han bare bli sittende her inne på grunn av tre tusen spenn? Jeg hadde penger på konto, hadde jo jobba og spart, selvsagt. Måtte jo hjelpe han.

    Jeg merket ikke at broder'n skjønte at han hadde meg på kroken. Han kjørte på. Jeg ble myk.

    - OK, jeg skal låne deg pengene.

    - Mener du det? Fy faen, nå blir jeg så letta.

    Jeg skjønte fortsatt ikke at han hadde skjønt tidligere enn meg at jeg kom til å låne han de pengene. Og det falt meg ikke inn at han ikke kom til å betale dem tilbake til avtalt tid. Det falt meg bare ikke inn. Jeg var jo søstra hans. Selvsagt kom han til å betale meg tilbake. Jeg redda han jo ut av en driit kjiip situasjon.

    - Mutter'n og fatter'n må ikke få vite noe.

    - Nei, det er greit. Når får du betalt tilbake pengene?

    Han kunne svart hva som helst. Han svarte et eller annet som for meg virket sannsynlig. Vi tok hverandre i hånda. Fast håndtrykk. Avtale.

    - Dette er jævlig allright av deg, søster.

    - Det er greit, broder'n. Får hjelpe deg når jeg kan. Men dette er første og eneste gang du får låne penger av meg til noe sånt.

    - Jaja, klart det. Skal skjerpe meg, sa broder'n.

    Og fortsatt var jeg lykkelig uvitende om hvor huet hans var akkurat da. Det var ikke der i det hele tatt. Han hadde prestert det han skulle. Førsteklasses skuespill. Som skulle lure publikum. Som eneste i salen var jeg henført. Medbrakt. Inn i spillet. Medskuespiller i stykket. Uten å vite det. Naiv. Godtroende. Full av søskenkjærlighet og helhjertet ønske om å hjelpe min eneste bror. Han hadde driti seg ut. Klart jeg ville hjelpe han, så han kunne komme seg på rett kjøl. Så han kunne komme seg ut av denne dritten han var snubla opp i.

    - Dette fikser du, sa jeg. Vi får ta bilen og stikke da.

    Stoppa på Kolbotn og tok ut pengene i minibanken. Broder'n satt i bilen. Jeg kjente det murret i magen. Jeg likte det ikke.

    Kjørte innover til byen.

    - Jeg vil se at du leverer pengene, sa jeg.

    - Hæ? svarte broder'n.

    - Vil ikke ha noe av at du kjøper noe ny dop.

    - Det kommer'n til å nekte, svarte broder'n. Jeg ante en viss irritasjon i stemmen hans.

    - Da får du ikke pengene. Han karen får pelle seg ned på parkeringsplassen.

    Broder'n tok opp mobilen, ringte et nummer.

    - Søstra mi vil se at du får pengene, sa han inn i røret.

    Han la på.

    - «Nei, ikke faen,» sa han.

    Faen. Jeg sukket. Trommet på rattet. Så på broder'n. Han satt og fiklet med mobilen. Han var nervøs, det var lett å se. Faen. Måtte jo bare gjøre det vi kom hit for. Jeg fisket ut tusenlappene fra jakkelomma mi. Ga dem til broder'n. Ansiktet hans myknet av lettelse.

    - Takk skal du ha. Jeg lover på tro og ære at dette ikke er kødd.

    Han var ute av bilen på et blunk. Løp bort til en oppgang og ringte på en av klokkene. Smatt inn døra. Og jeg kjente en god følelse i at jeg nå hadde gjort hva jeg kunne for å hjelpe han. Denne ene gangen. Godt han slapp unna frykten om at gutta skulle ta han. Nå var han fri. Nå kunne han gå ute igjen. Nå kunne han droppe denne dritten og starte med blanke ark igjen. Pappa hadde jo fikset jobb til ham til og med. Alt lå klart. Broder'n skulle klare seg fint nå. Nå skulle det bli orden i livet til broder'n også.

    Og jaggu blei det det. Orden på dopsalget. For med de pengene beviste Øivind overfor kontakten på Tøyen at han var til å stole på. Bøffa ikke, ordna alltid opp.

     

  • Publisert: 30.11.2016, 07:40
  • Kategori: Fra boka
  • 0 kommentarer
  • Cannabis: tegn, symptomer og urinprøver

  • Publisert: 26.11.2016, 16:22
  • Kategori: Blogg
  • Søstra skriver:
    I løpet av prosjektet har jeg som søster blitt kontaktet av mange. Noen vet de har ungdom i familien som røyker hasj, andre er redde for at de har det. Usikkerheten, sorgen og fortvilelsen som rår i en slik situasjon er ikke lett å håndtere. Frykten for hva det kan føre til og den reelle påvirkningen i familien kan være stor. Den Glade Gutten startet med å drikke alkohol, men ble raskt avhengig av hasj da han først prøvde det. Er stolt av at han her deler sine opplevelser for å gi innsikt. Dette er også viktig i prosjektet: å kunne hjelpe andre. Hvordan kan man merke at noen har røyka og hva kan man gjøre? Hvor kan man henvende seg? Hvem kan hjelpe? Hvem kan gi råd?

    Veldig bra, Øivind!

    Flere ganger i uka går Den Glade Gutten tur med Anne Kristin. Hun er en i teamet som følger ham opp. Hun kjenner ham veldig godt, og samtalene de har er viktige i Øivinds prosess mot et vanlig liv. Tusen takk, Anne Kristin!


     

  • Publisert: 26.11.2016, 16:22
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • TRENING I SKOGEN

  • Publisert: 23.11.2016, 23:09
  • Kategori: Fra boka


  •  



    måtte flire når jeg så denne videoen he he he, makan til nybegynner trening 😄😄😄øvelse gjør mester😉fått inspirasjon Kristin Granum Rosebø som har gitt meg inspirasjon gjennom boka si og facebook siden sin :tren ute👍💪😉
    Ellers vil jeg oppdatere om at boka til meg og søster kommer ut 8desember regner jeg med. 
    Jeg og Nemi ønsker alle en fin onsdag videre😊😊😊

  • Publisert: 23.11.2016, 23:09
  • Kategori: Fra boka
  • 0 kommentarer
  • "Vi vil bare være i fred med rusmidlene våre" - Jan Schøyen, daglig leder, Veien ut

  • Publisert: 22.11.2016, 18:06
  • Kategori: Blogg
  • Jan Schøyen (daglig leder for Veien Ut) er en mann med mye erfaring om rusavhengighet. Sin egen, andre rundt og nå med de han er med og behandler. Les hans artikkel i Aftenposten:

    http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Omgivelsene-mine-skjonte-i-alle-ar-at-jeg-trengte-behandling-Ingenting-kunne-vart-fjernere-for-meg--Jan-Schoyen-608979b.html

    "Syr puter under armene våre

    Vi rusavhengige skyr ingenting for å få tilfredsstilt russuget vårt. Vi manipulerer, vi truer og stjeler.

    En aktiv rusavhengig vil alltid skylde på andre. Vi ser oss som et offer for samfunnet, oppvekst, diagnoser, ruskonsulenten, kommunen, partneren, osv., osv.

    Alltid noe utenfor oss! Vi vil ikke gjøre jobben selv. Vi vil bare være i fred med rusmidlene våre."



     

     

  • Publisert: 22.11.2016, 18:06
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • SØSKEN KJÆRLIGHET

  • Publisert: 19.11.2016, 18:58
  • Kategori: Fra boka
  • SØSKEN KJÆRLIGHET :Jeg er også kjempe glad i deg Jeanette og har jo lyst å ha kontakt med deg😘innimellom gjør du små ting til unødvendig store ting offentlig, men det er ikke noe problem..prosjektet her er offentlig og jeg har intet å skjule. Bare synd at måten du har skrevet ting når du har lagt ut at jeg har brytet avtaler på ,unødvendig bekymrer maaaange pga måten du skriver innlegget på. . Sist lørdag hadde jeg og Jeanette en avtale å møtes en liten stund før hun, nevøen min Marius og mamma skulle på teater på kolbotn/kolben..når hun skulle til Kolbotn alikevel kunne vi slå to fluer i ett smekk å møtes litt i forkant av teateret de skulle på. På lørdag morgen hadde jeg fått mulighet å møte en kompis på dagen istedenfor å sitte alene mesteparten av dagen, så jeg ringte store søster å avlyste avtalen i god tid før hun skulle kjøre til Kolbotn .trodde ikke det var døds krise.. Det positive med saken er at jeg uansett var helt nykter.. 😉jeg og Nemi ønsker alle en kjempe fin Lørdag kveld selv om det er dritt vær

  • Publisert: 19.11.2016, 18:58
  • Kategori: Fra boka
  • 0 kommentarer
  • 4 år siden Øivind hvisket i øret til pappa rett før hjertet hans sluttet å slå....

  • Publisert: 10.11.2016, 20:43
  • Kategori: Blogg
  • «Fatter'n nå skal jeg slutte med all dritten og ikke finne på noe mer faenskap». 

    Pappa var en fantastisk mann - for så mange. Han hadde styrke, mot og tro på at det gikk an å kjempe for alt man trodde på. Selv om det for andre virket umulig. 

    Og pappa trodde på Øivind. 

    Øivind har styrken til pappa i seg. Han er unik. Han viser at han klarer å forbli i sitt gamle miljø. Uten dop. Uten behandling - annen enn samtaler med alle de fine menneskene rundt ham. Folk som går forbi og hilser. Anne Kristin, Håkon, Roger og mamma som han snakker med nesten hver dag. 

    Pappa hadde håp. Han var fortvilet og sliten, men han ga aldri opp håpet. Det er ikke alle som klarer å stå i den situasjonen. Pappa håndterte det på sin måte. Det var ikke lett for ham. Ei heller for oss rundt. Ingen er supermann. Han gjorde så godt han kunne. I boka beskriver både Den Glade Gutten og søstra hvordan pappa levde som ufravikelig støtte og far for sin rusmisbrukersønn. Det hadde også sin pris. 

    Han ga alt han hadde. Tusen takk for alt du ga oss pappa, alt du lærte oss. All varme, all kjærlighet, trygghet, mot og gode samtaler. 

    I dag er det 4 år siden du døde på Ahus, i en seng med rent sengetøy, med sykepleiere og oss tre barna rundt deg. I dag sendes aller siste input over til forlaget. Øivinds drøm om å få ut livshistorien sin går snart i oppfyllelse. Her er minneordene om deg som ligger på sidene til Norsk Brukshundsports Forbund. Tusen takk, pappa. Du har vært en inspirasjon på veien! 

     



     

     

  • Publisert: 10.11.2016, 20:43
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • VINTER FORBREDELSER

  • Publisert: 09.11.2016, 23:15
  • Kategori: Fra boka
  • VINTER FORBREDELSER:
    Nå er det bare å kle på seg godt,både mennesker og hunder he he! 😉jeg for min del har ikke så mange vinter hobbyer, men merker jeg trenger noe å sette fingra fatt i... Nemi kan jeg jo klappe mye for hun får aldri nok kos😘Nemi er ikke så glad i kulda så jeg får finne meg en inne hobby😊jeg og Nemi jenta ønsker alle en fin kveld


     

  • Publisert: 09.11.2016, 23:15
  • Kategori: Fra boka
  • 0 kommentarer
  • Valgmuligheter

  • Publisert: 07.11.2016, 07:00
  • Kategori: Fra boka
  • Alle får tak i cannabis/hasj/weed/grønt om de vil i dag. Det spiller ingen rolle om det legaliseres eller ikke. De som er foreldre har ingen mulighet til å styre hva ungene velger å ruse seg med når de har nådd en viss alder. Ungdommene velger sjøl, og de er nysgjerrige. Sånn har det vært, og sånn vil det være. Men det ER lov til å følge med på forskning, og det ER lov til å snakke med unga om rus - og hvilken rus man velger å prøve. For de kommer til å ruse seg, akkurat som foreldra gjorde... Blir det alkohol, cannabis/hasj, piller, GHB, amfetamin, MDMA, LSD eller ecstasy? Eller noe annet nytt?

    Aftenposten kjører nå en rekke artikler som setter fokus på ulik rusmisbruk og ulike personers forsøk på å komme ut av det. 

    http://www.aftenposten.no/norge/Norsk-studie-Cannabismisbruk-tredobler-risiko-for-psykose-608093b.html

     

  • Publisert: 07.11.2016, 07:00
  • Kategori: Fra boka
  • 0 kommentarer
  • NÅ KOMMER VINTEREN

  • Publisert: 05.11.2016, 19:59
  • Kategori: På tur
  • Orker ikke skrive så mye idag... Ligger med influensa under dyna å titter på filmer 😉så må jo Nemi ut også og det var ikke noe jeg gledet meg til når jeg stod med dyna rundt meg og titta ut av vinduet😄😄pakka meg godt inn og Nemi med jakka si😘
    Håper alle har det bra, så ønsker jeg og Nemi alle en kjempe fin lørdag 😊😊😊


     

  • Publisert: 05.11.2016, 19:59
  • Kategori: På tur
  • 0 kommentarer
  • hits