En glad gutt og søstra til dophuet

Øivind Flagstad har vært på rocker'n i over 20 år og har Master i all mulig rus. Den streite søsteren Jeanette finner igjen den omsorgsfulle broren sin når han nyktrer seg. Klarer han å finne veien til det han nå ønsker seg mest: et vanlig liv?

Forventninger og skyld

  • Publisert: 29.06.2016, 16:47
  • Kategori: Hjemme hos


  • Jeanette:
    I dag startet Øivind med å sende meg en tekst og en film som fikk meg til å tenke på at mange av oss veldig gjerne skylder på andre, fordi det er så lettvint. Da slipper vi å gjøre noen endringer sjøl. For endringer er slitsomt, det kan sikkert mange være enig i. Men den personen vi lettest kan få endret på er jo oss sjøl, ikke andre. I Øivinds tilfelle har han hatt høyere forventninger til seg sjøl i forhold til jobbing enn det alle oss rundt ham har hatt. Derfor ringte jeg broder'n og vi snakket litt om hvilken rolle han sjøl egentlig har spilt i dette med jobbinga hans. Da kom en ny video, og han er jaggu en kar som klarer å snu seg rundt og se et større bilde, hvor han selv tar grep. Bra jobba, broder'n! 

    Øivind:
    Første meldinger:

    BACK IN ACTION:Jeg burde vel tenkt meg lit mere om iforhold til jobb situasjonen jeg satt meg i, men visste det ikke ville bli lett da.... Sykt uvant for meg å høre på Nemi gråte bak meg på jobb hele dagen og skjønner at andre ikke skjønner seg på det... Blei sykisk utmattet forige uke. Får prøve lit lenger tenker jeg og har avtalt med sjefen at vi skal starte lit roligere

    Men en ting som ikke folk tenker på er at jeg fortsatt er i en nyktrings fase og det er en kamp i seg selv. Først er alle glad for at det går så bra iforhold til rusmidler, men det glemmes virker det som når jeg sleit med å jobbe... Men jeg gir ikke opp på jobb så fort alikevel 😃har stå på genet til pappa og det må jeg prøve å bruke til det det er verdt. Ønsker alle en videre fin onsdag med klemmer fra Øivind og Nemi

    Etter at han pratet med sjefen Jonny og meg:

    Som sjefen sa til meg på telefonen igår, du må være ærlig og prate med meg ikke grave deg ned inne.. Og ting blei fort mye lettere i hode etter jeg gjorde det. Så da lærte jeg noe nytt, nok en gang på den harde måten. Begynn forsiktig etter vært uten jobb i ca 20år.klarte holde meg nykter over denne terskelen også og det er nok en seier😃

     

  • Publisert: 29.06.2016, 16:47
  • Kategori: Hjemme hos
  • 0 kommentarer
  • Lever fortsatt plantene Den Glade Gutten fikk av Finn Schjøll og den unge damen?

  • Publisert: 26.06.2016, 18:30
  • Kategori: Hjemme hos
  • Det er viktig å prioritere ting som gjør en glad og som gir energi. Noen ganger er det morsomt å prøve ting som er utfordrende og nye, noen ganger er det godt å gjøre ting man mestrer. Og Øivind digger å drive med planter. 

    Den Glade Gutten har nå fått drivhuset han har drømt om levert hjem til seg. Det står fortsatt i emballasjen og venter på å bli satt opp, men på filmen her kan vi uansett se hvordan det går med plantene han har på balkongen. Har de overlevd den siste tiden hvor Øivind har vært på jobb? Det er mye Øivind skal venne seg til i et vanlig liv hvor jobb tar en stor del av hverdagen... 


     

  • Publisert: 26.06.2016, 18:30
  • Kategori: Hjemme hos
  • 2 kommentarer
  • Besøk hos Finn Schjøll og Knut på Nøtterøy søndag den 12. juni

  • Publisert: 26.06.2016, 07:00
  • Kategori: På tur
  • Jeanette:
    Søndag den 12. juni satte vi oss i bilen og suste nedover til Nøtterøy. Finn inviterte oss da vi møtte ham på TV2 God Morgen Norge den 3. juni, og han er en mann som står for sine ord. Hvem stod i porten og ønsket oss velkommen med et fantastisk stort smil? Jo, Finn og Knut er vertskap som man lett føler seg avslappet hos. De er herlige mennesker; gjestfrie og ikke minst gavmilde. Etter omvisning i den fantastiske hagen fikk vi servert både god mat og drikke, kake og kaffe. Noen som har spist miniatyrappelsiner med skall før? Det fikk vi også gleden av å prøve for første gang, rett fra treet til Finn! Sønnen min synes en av de store kaktusene til Finn var så utrolig fin, og Finn ga ham med en gang en liten avlegger av den som stod i potte. Samtidig fikk han instruksjon om hvordan han skulle klippe av de skarpe piggene ytterst på bladene og hvordan han skulle vanne den. Han synes det var stor stas å ha fått en plante av "sjølveste Finn Schjøll", som han sa, og satte i gang med plantestell med en gang vi kom hjem. Øivind fikk masse stiklinger av forskjellige planter, samt flere planter i potte. De ruslet rundt der i hagen lenge. Tiden gikk så fort og vi hadde det så hyggelig at vi rett og slett glemte å spørre om vi kunne ta bilder! Starstruck! Men har dere lyst til å se hvordan Finn og Knut har det i hagen sin på Nøtterøy er det bare å følge Finn på Instagram, han poster bilder derfra stadig vekk:
    http://instagram.com/finnschjoll 

    Tusen takk for en utrolig flott dag, Finn og Knut, og hjertelig takk for bøker og planter! Både sønnen min, moren min og jeg synes boka "Gjør som mora di sier", er helt strålende - du har skrevet så mange sanne og riktige ting om livet, En bok til inspirasjon, positivitet og glede! Og både kjæresten min og jeg ble så utrolig glad for boka "Tradisjonsrik jul", som du har skrevet sammen med Wenche Andersen. Kjæresten min elsker jula, og vi gleder oss begge til å pynte og forberede neste julefeiring sammen. Nå har jeg inspirasjonen jeg trenger i bokform - hurra!

    Øivind:
    Tusen takk for en kjempehyggelig lunsj, det var både spennende og koselig å se hvordan du har det når du ikke er på TV. Veldig kuult å se at du hadde så mye forskjellige blomster og planter, og fint drivhus/lysthus. Knakandes god mat og drikke. Det var veldig stort av deg å be oss på lunsj. Digger spesielt appelsintreet jeg fikk av deg. Det vokser som bare det! Snart skal jeg få satt opp drivhuset, men her er en film om hvordan plantene har det akkurat nå. 







     

  • Publisert: 26.06.2016, 07:00
  • Kategori: På tur
  • 0 kommentarer
  • Udugelig. Utilstrekkelig.

  • Publisert: 24.06.2016, 11:52
  • Kategori: På tur
  • Øivind:
    Inni hodet mitt så blir jeg udugelig når jeg nå backer ut.
    Er så vanskelig å ringe sjefen, føler meg ikke ikke tilstrekkelig.
    Jeg som vanligvis alltid smiler og hilser på alle, har nå titta litt ned i bakken noen ganger når jeg har gått ute.

    Jeanette:
    Veldig mange kan kjenne på følelsen av udugelighet og utilstrekkelighet innimellom, angst og depresjon skal en stor del av befolkningen gjennom i løpet av livet. Du er ikke alene.
    Også jeg kan kjenne meg helt utafor og tom noen dager, uten at jeg vet hvorfor.
    Ingen forventer at du skal være blid absolutt hele tiden.

    De fleste av oss har både gode dager og dårlige dager. Innimellom er livet en kamp. Vil du synes synd på deg sjæl og bli bitter på livet så er det et valg. Vil du anerkjenne at tøffe opplevelser er en del av et helt vanlig liv så kan du:

    1) stå igjennom dem på best mulig måte: be om hjelp, snakk om de vanskelige tingene, bruk kroppen slik at du blir fysisk sliten, sov nok, få i deg nok mat og drikke
    2) legge merke til hva du lærer, putt erfaringene i livsryggsekken din, den er med deg overalt
    3) huske på å være takknemlig for de gledene du faktisk har i livet, både de små øyeblikkene og de store tingene 

    Har lagret et lite tips fra ei fantastisk dame, Lisa Vivoll Straume, som har vært på TV mange ganger (hun har doktorgrad i positiv psykologi): putt en blyant/penn på tvers mellom tennene slik at du tvinger frem et kunstig smil. Hold den der i 2 minutter. Om du vil det eller ikke, så vil det ha en positiv effekt. Try it out!


     

     

     

  • Publisert: 24.06.2016, 11:52
  • Kategori: På tur
  • 2 kommentarer
  • Øivinds kamp for tilværelsen

  • Publisert: 21.06.2016, 22:35
  • Kategori: Hjemme hos
  • Øivind tekster:
    Har vel hatt litt overload i huet siste døgnet... Må jo bare stå i det og være stolt over hva jeg hittil har klart å utføre 😉holde meg på matta og være nykter ihvertfall.. Så jeg er stolt uansett av meg selv og det er viktig for meg å minne meg på. Er vanskelig å komme på noe grunn til hvorfor jeg har det slik

    Synd at ingen hittil idag har skjønt seg på meg. Men detta skal gå uansett

    Hjelper uansett ikke å gi seg uten å prøve så godt man kan..


     

  • Publisert: 21.06.2016, 22:35
  • Kategori: Hjemme hos
  • 0 kommentarer
  • Førpremiere spesielt for våre bloggfans!

  • Publisert: 17.06.2016, 22:47
  • Kategori: Blogg
  • Jeanette:
    Kjære dere som titter innom bloggen vår uoppfordret: i dag er en ekstra god dag!

    Dere får nå lov til å kikke på førpremiere på filmen "Prosjekt Glad Gutt" - før vi publiserer linken på "Flaggis for livet" på Facebook søndag kl. 09:00. 

    Vil takke Sondre Hemstad (regi), Pernille Merethe Christoffersen (lyd & farge) og Christoffer Andreassen (foto & klipp) for at de spurte om å få følge Øivind i 9 dager. De har gjort en fantastisk jobb med å kutte ned til 11 minutters film. 

    Øivind sa i dag at han forsåvidt ikke har noen følelser når han ser denne filmen. Jeg sitter og griner. Vi er forskjellige, men det vet vi jo godt allerede. Det var jo slik hele historien startet og har forløpt... 


     

  • Publisert: 17.06.2016, 22:47
  • Kategori: Blogg
  • 1 kommentarer
  • Reisebrev fra båtgutta på søndag

  • Publisert: 16.06.2016, 18:55
  • Kategori: På tur
  • Øivind tekster:
    Jævli snilt av Espen å ta med meg på tur og spandere en slik middag! Han mente det var viktig at jeg fikk noe virkelig positivt i hverdagen med en nykter kompis nå som jeg er så flink om dagen😃en sann venn😃😃😃😃









     


     

  • Publisert: 16.06.2016, 18:55
  • Kategori: På tur
  • 0 kommentarer
  • Razzia i klasserommet

  • Publisert: 14.06.2016, 12:38
  • Kategori: Blogg
  • TV2 God Morgen Norge frontet i dag en viktig sak: 

    NARKOTIKA I SKOLEN. Norske elever kommer ruset i klasserommet og selger narkotika i skolegården. Politiet og lærere ser en brutal utvikling blant norsk ungdom. Nå ønsker politiet tillatelse til å bruke narkotikahunder på skolene. Bør de få lov til det? Hvilke metoder mener du de bør bruke for å få bukt med problemet?

    Den gang Den Glade Gutten var Dophue som gikk på videregående, opplevde han akkurat dette. I boka beskriver han det slik:


     

    Razzia i klasserommet

    Husker en 17. mai at Loke og Flaggis, ikledd dress, slips og sløyfe, ikke orka å gå i toget. I stedet drakk vi en whisky, smatt inn i skauen og la turen langs stiene. Bra vær. Vi heiv innpå litt ecstasy og LSD og svevde over mose og blåbærlyng. Folk begynte å ramle ned fra trærne. Da Loke mente han så flygende fitter og jeg oppdaga maur så store som kaniner, skjønte vi at kjemikaliene virka. 

    − Vi må jo fange fittene, sa Loke og virra rundt. De viste seg å være mosedotter som hang fra greinene på gamle grantrær. 

    Jeg gjorde ikke lekser, selv om mutter'n maste. I stedet solgte jeg narkotika til folk fra Greverud, Kolbotn og Tårnåsen. I gangveiene mellom eneboligene møtte jeg kundene, aldri to ganger på det samme stedet. Politi stakk sjelden ut av bilene, bak rattet med intercomen på øret likte de seg bedre, så jeg trava rundt på smale gangveier og holdt meg i skauen og innerst i blindveier der onkel ikke kunne kjøre. Hadde fluktruter i flere retninger.

    Etter at unge Øivind Flagstad begynte på Oppegård vgs., kom politiet på besøk hver torsdag. Jeg fikk aldri beskjed med hjem, kanskje mottok de foresatte et rundskriv om rusmisbruk, ikke veit jeg. Det var den katastrofale karakterboka mi som førte til foreldremøte. Mine stilte opp.

    − Øivind kan hvis han vil, sa læreren.

    Men jeg var mer interessert i den virkelige verden, den utafor vinduet.

    Etter halve tida på idrettslinja orka jeg ikke mer, huet kokte. Jeg bytta til Vestby vgs. Flere av kompisene mine gikk der, de fortalte om bønnerøyking i friminuttene. Selv om søknadsfristen var utløpt, greide jeg å ordne med opptak til byggfaglinja. Nå var det opp klokka 06.00 hver morgen og ta toget til skolen. Timene gikk i snekring, stillaser og grunnmur. Jeg røyka jevnt og trutt, og da mener jeg ikke nikotin. Husker vi hadde oppmåling, sånn med kikkert på gult stativ.

    − Grunnen til at du ikke ser ordentlig, Flagstad, er alle disse reva dine, sa læreren vår og lo. Han lignet et egg i trynet og det så ut som om tenna var kasta inn i gapet på ham. Ordentlig gromkar.

    På Vestby bygde jeg dokkehus, murte peis og satte opp grunnmur til en dobbelgarasje. I tillegg trakk jeg pepper og festa så mye at jeg ikke hadde noe på skolen å gjøre, visste jeg kom til å stryke i alle fag. En gang, jeg hadde vært på rocker'n i tre sammenhengende dager, våkna jeg i senga, kjente meg i toppform. Måtte på skolen, dro til stasjonen, hadde med et gram pepper, satte meg godt til rette på toget, ingen ved siden av meg. På Ås tok jeg fram CD−coveret og hakka opp et halvt gram pepper i to striper, trakk en liner med en gang, den andre dro jeg rett før jeg gikk av. Fikk harehjerte, hoppa av på Vestby, ti minutter travetur, svetta som juling, alle visste hva jeg dreiv med. Det ringte inn etter halv ti-friminuttet. Av en eller annen grunn, instinkt kanskje, gikk jeg på dass og pakka det halve grammet med amfetamin jeg fortsatt hadde godt inn i dopapir så det blei til en liten avlang pakke på størrelse med en kvart fyrstikk. Labba inn i klasserommet, satte meg. Da det var fem minutter igjen av timen, kikka læreren ut av vinduet.

    − Ingen slipper ut, sa han.

    Vi lurte på hvorfor.

    − Razzia.

    Blodpumpa fikk brått noe å jobbe med. Læreren hadde fått beskjed, på kort varsel, om at noe ville skje. På pulten foran meg lå matpakka og en halvliterflaske med Solo, i lomma dop nok til å skaffe meg solid mye bråk. Å bli tatt var totalt uaktuelt. Jeg fomla fram pepper'n, pakka forsiktig opp matpakka og tok en bit av skiva og svelga den sammen med pepper'n. Etterpå helte jeg ned en god slurk av Soloen og kikka meg rundt, ingen så noe.

    Magesekken starta å rumle.

    Der, på tredje rad, ytterst på stolen, satt unge Flagstad og venta på at de blåkledde skulle komme trampende. Under T-skjorta banka hjertet, det holdt på å hoppe ut. Inn tøyt fire politifolk og en golden retriever. Bikkja blei ført ned mellom alle pultene, jeg kjente det stinka nybakt peppersvette av hele meg. Øya var blanke og digre som klinkekuler. Dyret snuste i matpakka mi. Jeg satt og smilte uskyldig, titta på politifolka borte ved tavla, den største og sinteste onkelen stirra på meg. Hjertet hamra villere og villere, jeg hadde aldri blitt bøsta før. Å bli hanka inn på skolen, midt i timen, var ikke særlig stas. Merka at det begynte å dirre i kroppen, pepper'n slo inn. Svetten sto ut av panna og rant ned i skoa, jeg holdt pusten. Narkobikkja var ferdig, den fant ingenting og tassa videre. Politifolka var sure.

    Vi fikk ta friminutt.

    Etter at jeg svelga et halvt gram pepper, gikk jeg våken i fire-fem dager. Godt jeg ikke slukte mer, du kan dø av overdose hvis du får i deg 4 gram, litt avhengig av hvor herda du er og hvor rein pepper'n er. Min regel er at man ikke bør snorte mer enn 1 ½ gram om dagen.

    Jeg blei megagira på all pepper'n som suste rundt i tarmene og strena bort til hovedbygget, løp som en villmann gjennom gangene, der fant jeg Cynthia, stilig dame, typen hennes solgte pepper. Vi ble daglig fotfulgt av inspektørene.   

    − Vi hadde razzia, dere også?

    Hun nikka.

    − Åssen gikk det.

    Jenta flirte lurt. − Ah, jeg måtte hive en Princepakke med greier ut av vinduet. 

    Vi manna oss opp, vandra rundt skolen, titta i buskene, lette, men fant ikke godsakene. Jeg blei smånervøs, kanskje de kobla henne og meg? Hva om de ringte fatter'n? Kanskje kasta de meg ut av skolen? Jeg var livredd for å bli tatt, foreldra mine kom til å fly på veggen, du måtte ha hørselsvern. Snekkerlinja på Vestby var berykta for narko. Razzia med hunder og blå uniformer blei vanlig. Rektor fikk kappa ned skauen, tynna ut, for at vi freakera ikke skulle få sitte i fred. Til liten nytte. Som å be oss slutte å se etter jenter og spille noe annet enn Iron Maiden. Mutter'n og fatter'n konstaterte at jeg sto opp og dro på byggfag, men ante ikke at Øivind var på full fart inn i tåkeheimen, der folk gikk seg vill og ratt blei der. 

    Læreren ordna et møte med fatter'n der han tilbød å la meg stå i de grunnleggende fagene. Han håpa vel at jeg skulle komme meg videre, jeg fortjente det ikke, hadde jo ikke vært i timene hans. Satt i stedet på dass og snorta pepper. Eller vandra oppe i skauen og røyka bønner, deretter rusla jeg ned i kantina og kjøpte mat, favoritten var ostefrøbrød med skinke. Den måtte være varm, rett fra mikroen. På Vestby fullførte jeg det første året, men hadde så innmari mange fag å ta opp igjen, alt var bare rot, feltet hadde løpt fra meg, jeg kunne bare glemme skolen.

    − Ta deg sammen, Øivind, sa fatter'n.

    Jeg fiksa ikke å «ta meg sammen». Jeg visste det ikke da, men veit det nå: Typisk for sånne som meg, er at vi får forventningsangst. Selv om vi vil, får vi det ikke til.

    Jeg blei dritt lei skole og teori, slutta på byggfag. Hadde ikke begynt å vanke på by'n ennå, festa for det meste på Kolbotn og med freakere som mutter'n og fatter'n ikke likte. Kompisene mine dopa seg og satt på rommet og spilte Playstation. Jeg greide ikke å sitte på ræva, etter ti minutter måtte jeg ut. Gikk og gikk. Sommer som vinter. Allerede i juni gikk joggeskoa opp i liminga. Fikk nye. Kantene sprakk etter noen uker, såla falt nesten av, skoa måtte jeg hive i august. De neste holdt til kulda kom, da var hæla tråkka ned til det bare var den harde plasten igjen, dritvondt å gå på.

    Jeg skulle ingen steder, bare gikk. En helg gikk jeg fra Magnus på Alnabru ned Trondheimsveien via Manglerud til Hauketo, der var det et nachspiel, de slapp meg inn.

    Folka satt bare på ræva, jeg blei rastløs og vandra hjem til Kolbotn. Eller jeg gikk Kolbotn − Vevelstad. Eller Kolbotn − Toppåsen og tilbake. For det meste på måfå. Uansett vær, midt på vinteren, med genseren som maske over den frosne nesa eller på de varmeste sommerdager. Mens jeg trava, pønska jeg på hva jeg skulle si til foreldra mine som satt i stua og stirra på vegguret. De ante ikke forskjell på pepper og bønner, men skjønte at noe foregikk. Men hva? Straks jeg vrei om håndtaket på ytterdøra, var de der.

    - Hvor har du vært?
    - Hos Willy.
    - Hva gjorde dere?
    - Spilte Playstation.

    De stirra på meg med mistenksomme blikk, jeg bevarte maska. Hvor lenge kunne jeg lure dem?

  • Publisert: 14.06.2016, 12:38
  • Kategori: Blogg
  • 1 kommentarer
  • Snakk om luksus!!!

  • Publisert: 13.06.2016, 18:21
  • Kategori: På tur
  • Jeanette:
    Den Glade Gutten har ikke vært på restaurant siden bestefar fylte 80, for 8 år siden. Da var han full av piller for i det hele tatt å klare å møte opp og han forsøkte å stjæle en vinflaske av den dyre sorten på vei ut for å røyke... Det gikk relativt dårlig, kan man si. 

    Når det tidligere Dophuet nå er blitt nykter bringer det mange nye opplevelser. Plutselig har han fått kontakt med en gammel kompis igjen, og gutta var ute og fisket makrell på lørdag - og så ble det luksusmiddag! Sjekk ut hva snille glade gutter kan ramle borti å få oppleve :) 


     

     

  • Publisert: 13.06.2016, 18:21
  • Kategori: På tur
  • 0 kommentarer
  • Fotball og amfetamin er en dårlig kombo

  • Publisert: 10.06.2016, 20:00
  • Kategori: Hjemme hos
  • Denne samtalen er fra mars, da søstra og en venninne var på besøk hos Øivind. Vi snakket om den gang Den Glade Gutten var liten fotballspiller, og hvordan alt tok en annen vending. Siden denne samtalen har Øivind for øvrig selv fått renset avløpet fra vasken, som i denne filmen er tett. Kanskje han har rørleggerevner også? "Neida", sier han "det gikk veldig fint å rense det sluket med en gang jeg var klar i huet."


     

  • Publisert: 10.06.2016, 20:00
  • Kategori: Hjemme hos
  • 0 kommentarer
  • Nykter med Nemi

  • Publisert: 09.06.2016, 15:00
  • Kategori: På jobb
  • Man skal være STERK for å klare å nyktre seg på egen hånd. Øivind er overbevist om at han har denne styrken, til tross for hva andre måtte mene.


     

  • Publisert: 09.06.2016, 15:00
  • Kategori: På jobb
  • 0 kommentarer
  • Sortimentet utvider seg!

  • Publisert: 08.06.2016, 16:46
  • Kategori: Hjemme hos
  • En utrolig hyggelig dame kontaktet Øivind og ville donere bort både chili- og tomatplanter pluss en vinranke! Den Glade Gutten blir enda gladere. Dette blir spennende å følge!


     

  • Publisert: 08.06.2016, 16:46
  • Kategori: Hjemme hos
  • 0 kommentarer
  • En freaker kan sprekke av lukta på en bensinstasjon

  • Publisert: 07.06.2016, 15:00
  • Kategori: På tur
  • Øivind har aldri kalt seg selv for "narkoman" - han har kalt  seg for "freaker". Til og med det å fylle bensin bringer hjernen tilbake i doptanker. Kjenner han suget?

     

  • Publisert: 07.06.2016, 15:00
  • Kategori: På tur
  • 0 kommentarer
  • Hyttedugnad i varmen

  • Publisert: 06.06.2016, 18:53
  • Kategori: På tur
  • Søndag ble Den Glade Gutten med sin mor på hytta. Her ble alle våre sommerferier i barndommen tilbrakt, med bading, fisking og badminton. Fordi Dophuet har vært på rocker'n er det ikke mange ganger han har vært på hytta de siste 20 årene... Men nå er Øivind en nykter stor gutt og må ta i et tak. Det er mye som skal ordnes når hytta åpnes for sommeren. Han er like blid uansett!



     


     

  • Publisert: 06.06.2016, 18:53
  • Kategori: På tur
  • 0 kommentarer
  • Innslagene på TV2 God Morgen Norge - sees her!

  • Publisert: 05.06.2016, 10:12
  • Kategori: Blogg
  • Var du en av de som ikke fikk sett innslagene til "En Glad Gutt og søstra til dophuet" på TV2? Her er linker som gir tilgang til innslagene på TV 2 Sumo. Man trenger dog verken Sumo-abonnement eller å betale for å se innslagene, så bare klikk i vei :)

    Intervju i sofaen med Vår:
    http://sumo.tv2.no/programmer/blogger-om-veien-ut-av-rusen-1047962.html

    Øivind lager buketter med Finn: 
    http://sumo.tv2.no/programmer/finn-schjoell-og-oeivind-flagstad-lager-sommerbuketter-1047963.html

    Vi vil igjen takke alle de fantastisk hyggelige menneskene vi har hatt kontakt med i TV2 God Morgen Norge (reporter, sminke, resepsjon, studiomottakelse, kamerafolk og programledere). De gjorde dette til en utrolig hyggelig og fin opplevelse. God stemning og utrolig positive folk!







     

  • Publisert: 05.06.2016, 10:12
  • Kategori: Blogg
  • 2 kommentarer
  • Utkast til tekst på baksiden av boka vår: "En glad gutt og søstra til dophuet"

  • Publisert: 05.06.2016, 00:38
  • Kategori: Blogg
  • Øivind og jeg har jobbet med boka vår siden jul. Foreløpig tittel er "En glad gutt og søstra til dophuet". Her er utkast til tekst på baksiden av boka:

    "Ut fra en helt vanlig familie på fire, bosatt i tomannsbolig et sted like utenfor Oslo, spant det det en snurrebass i vill fart, rundt og rundt. Lot seg ikke stoppe. Den nysgjerrige Øivind kjedet seg på kretslagssamling med John Carew og de andre gutta, og oppsøkte heller all mulig rus han kunne komme over. Fra annen etasje i barndomshjemmet styrte han dopsjappa si, mens faren gjorde sitt beste for å holde ham unna avgrunnen.

    Storesøsteren Jeanette ville ikke ta et trekk av en vanlig røyk engang, og synes hasj og dop var for tapere med dårlig dømmekraft. Lykkepillene i hennes liv var skolen, trening, jobb og helgefesting med venner. En helt vanlig jente med bulimi og selvpåført karakterjag som jaktet på den trygge familien.

    Når faren dør møtes søsknenes verdener igjen etter 20 år med minimal kontakt. Er blod tykkere enn vann? Kan den glade gutten klare å stoppe spinninga?"





     

  • Publisert: 05.06.2016, 00:38
  • Kategori: Blogg
  • 2 kommentarer
  • Den Takknemlige Gutten

  • Publisert: 04.06.2016, 20:54
  • Kategori: Blogg
  • Øivind tekster:
    det er fullt mulig å finne tilbake til det gode gamle nyktre livet hvis man virkelig vil... Fikk en tilbake melding av en alle tiders gammel venn istad, han så at hvis flaggis klarer å nyktre seg da må bare andre slutte å syte over at de liksom ikke klarer det.. Jeg må jeg kreditt til han også for han har festa sykt mye og har  vært nykter i 2år"JIPPI KOMPIS DU VET DET ER DEG JEG MENER HVIS DU LESER DETTE "😘

    En ekstra stor takk og klem til Finn Schjøll som gå meg en alle tider tv opplevelse igår og gleder meg til å besøke han med Jeanette, Marius og Nemi. 

    Her er bilde av bukettene Jeanette fikk av Øivind og Finn:



     

  • Publisert: 04.06.2016, 20:54
  • Kategori: Blogg
  • 3 kommentarer
  • "Flaggis for livet" på TV2 God Morgen Norge fredag 3. juni 2016

  • Publisert: 04.06.2016, 20:51
  • Kategori: Blogg
  • Jeanette:
    En ting er helt sikker: alle de utrolig hyggelige menneskene som jobber i God Morgen Norge på TV2 gjør virkelig at gjestene får en herlig start på dagen 😃 Vår Staude og Peter Bubresko er varme og omtenksomme personer og Finn Schjøll er en fantastisk herlig mann som virkelig ser de gode egenskapene i mennesket. Han står for sine ord, og Øivind, Nemi og jeg ble etter sending bedt til Nøtterøy på lunsj i huset hans, og avtale er lagt inn i kalenderen ☀️🌺





     

  • Publisert: 04.06.2016, 20:51
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • "Gledessammenbrudd"

  • Publisert: 02.06.2016, 16:29
  • Kategori: Blogg
  • Jeanette:
    Det ser ikke pent ut. Men vi har lovet å dokumentere oppturene og nedturene. Dette er definitivt en opptur - filmet tirsdag morgen rett etter at Jonny la ut på Facebook at Øivind var på jobb. Søstra er ekstremt overrasket, stolt og glad - selv om det gråtes og hikstes noe voldsomt her!


     

  • Publisert: 02.06.2016, 16:29
  • Kategori: Blogg
  • 3 kommentarer
  • Savnet etter pappa på den store dagen

  • Publisert: 01.06.2016, 15:00
  • Kategori: På jobb
  • Øivind tekstet og sendte film i går kveld:
    "lit av en dag, dette har jeg hatt lyst til lenge.. JOBB/JIPPI/ARBEIDSKAR??????Det hadde nok ikke mange trodd... Får vi se imorgen hva dagen bringer......."

    Jeanette:
    Det var flott å snakke med Den Stolte Gutten i går kveld, til tross for at han var helt sløv i stemmen... Hørtes nesten ut som han hadde brukt dop så det holdt.... Men han var såklart supertrøtt etter å ha stått opp kl 04:50 og ha jobbet hele dagen. En dag av gangen nå, Rom ble ikke bygget på en dag. Og intet press på noen ting, det sier både hans sjef og jeg. At han vil og at han får til, er utrolig bra - at han føler han mestrer, har det bra på jobb og har lyst til å fortsette, er det viktigste. Pappa kjempet alltid for at Øivind skulle komme seg i jobb. Arbeidsmoralen var alltid høy i familien Flagstad. Men Den Glade Gutten ville alltid gå sine egne veier. De var ikke alltid lovlige. Han beviser det motsatte nå, og såklart skulle han gjerne gitt pappa en god klem, smilt og sett ham inn i øynene - og sett d



     

  • Publisert: 01.06.2016, 15:00
  • Kategori: På jobb
  • 5 kommentarer
  • hits