En glad gutt og søstra til dophuet

Øivind Flagstad har vært på rocker'n i over 20 år og har Master i all mulig rus. Den streite søsteren Jeanette finner igjen den omsorgsfulle broren sin når han nyktrer seg. Klarer han å finne veien til det han nå ønsker seg mest: et vanlig liv?

Intervju med Aftenposten i dag

  • Publisert: 22.02.2017, 20:40
  • Kategori: Fra boka
  • I dag møtte vi journalist Erik Fossen og fotograf Signe Dons fra Aftenposten og ruslet på barndommens stier. Erik har lest "En glad gutt og søstra til dophuet", og hadde mange gode spørsmål om både bokprosjektet, vår relasjon og fremtiden 😊👍🏻 Viktig med fokus på hvordan boka kan være til nytte for andre: inspirere til å bli nykter, støtte til pårørende som føler seg alene eller aller helst vise realitetene av hva utforsking av rus kan gjøre med en person og dens familie - og derved kanskje få noen til å la vær å prøve 🤞🏻Tusen takk for en utrolig fin dag, Erik og Signe. 

    Tusen takk til alle for hyggelige tilbakemeldinger på "Flaggis for livet" på Facebook. De varmer virkelig ❤️

    Boka kan du få kjøpt i bokhandel eller ved å sende mail med NAVN, ADRESSE og ANTALL BØKER som ønskes til: bestilling@flaggisforlivet.no
    Pris: 199,- pluss porto 😊


     

  • Publisert: 22.02.2017, 20:40
  • Kategori: Fra boka
  • 0 kommentarer
  • Sterkt å se Petter Uteligger på søndag...

  • Publisert: 21.02.2017, 20:35
  • Kategori: Fra boka
  • God kveld til alle😎
    Det var sterkt å se Petter uteligger igår...kjente meg igjen på mange måter fra speed karrieren min..var vondt å se hva foreldrene hennes gikk gjennom ,og tanken på hva muttern og fattern gikk gjennom.jeg unner ingen familier å oppleve det 😢men viktigste nå er at det er bedre tider og at jeg og Nemi nå har et liv uten rusmidler👍🎶🍀🐬🌈


     

  • Publisert: 21.02.2017, 20:35
  • Kategori: Fra boka
  • 0 kommentarer
  • Åssen kan dette prosjektet og boka være til nytte?

  • Publisert: 21.01.2017, 19:18
  • Kategori: Fra boka
  • Hva tenker du? For hvem kan Flaggis for livet-prosjektet være til nytte? Hvem burde virkelig lese boka? Når vi først har gjort alt dette offentlig, vist både kampene, gledene, hele registret av følelser og hvor sjukt galt det kan gå for en hel familie når en gutt som kanskje kunne blitt fotballproff velger å prøve mange ulike rusmidler og ikke klarer eller vil slutte... Sendt oss gjerne ditt innspill på:

    engladgutt2016@gmail.com

     


     

  • Publisert: 21.01.2017, 19:18
  • Kategori: Fra boka
  • 0 kommentarer
  • Idrett er ingen garanti mot rusmisbruk

  • Publisert: 29.12.2016, 10:35
  • Kategori: Fra boka
  • Søstra skriver:
    Den Glade Gutten var et fotballtalent. Han spilte på kretslagstrening sammen med John Carew. Mamma og pappa heiet på ham i alle kamper, stod på sidelinja, kjente alle de andre foreldrene og var med på cup'er. Det hjalp ingenting. Broder'n røyk utpå med 23 års rusmisbruk. Han snorta amfetamin på fotballcup uten at det ble oppdaget. Han ble fulgt opp, og kunne gjort alt han ville. Lærerne sa det: hvis Øivind gadd, ville han hatt toppkarakterer på skolen. Likevel valgte han rus og foreldrene mine reiv seg i håret og ble ufrivillig dratt inn i helt andre utfordringer enn de hadde forestilt seg. Vi snakket aldri om narkotika hjemme. Vi snakket aldri om mulige konsekvenser av ulike rusmidler hjemme - aldri om de valgene broder'n og jeg som ungdommer ville bli satt overfor med tanke på utforsking av rus. DET kommer jeg til å gjøre med barna i vårt hjem.

    Etter å ha blitt kjent med broder'ns liv de siste 23 årene, er jeg bedre i stand til det. Jeg vet nå mye mer om ulike rusmidler, deres virkning, hvordan de inntas. Jeg vet mer om hvordan broder'n tenkte og hvordan han opplevde sitt liv. Det gir meg en viktig innsikt. For rus kommer ungdommene våre til å utforske, akkurat som de fleste av oss foreldre har gjort. Jeg holdt meg til alkohol, broder'n var mer nysgjerrig: han drakk alkohol, men ville gjerne prøve hasj da han fikk muligheten. Han planla aldri å bli avhengig. Han trodde det var helt ufarlig. Og han mente i 23 år at han hadde full kontroll. At han styrte sin bruk av rus. Først i etterkant, nå i år, har han selv sagt: "Jeg har ikke bare brukt, jeg har misbrukt rusmidler". Det har han ikke klart før. Han blei så forbanna hvis noen kalte ham "rusmisbruker". Det har jeg skrevet om i et av kapitlene i boka vår "En glad gutt og søstra til dophuet". 

    Jeg ventet veldig lenge med å få barn, fordi jeg var livredd for å få en som broder'n. Jeg bosatte meg i "Kardemomme by" før jeg fikk barn: på Kjelsås. Men hjelper det å unngå Kolbotn, der hvor vi vokste opp? Er sønnen min "trygg" av den grunn? Såklart ikke... 

    Journalist Kristin Tufte Haga i Nordre Aker Budstikke hadde hørt om "Flaggis for livet"-prosjektet og ville gjerne intervjue meg før jul. Da fikk jeg reflektert litt rundt dette...

    Link til artikkelen: "Søstra til dophuet"
    http://nab.no/kultur/sostra-til-dophuet/19.13504

    www.flaggisforlivet.no



     

  • Publisert: 29.12.2016, 10:35
  • Kategori: Fra boka
  • 0 kommentarer
  • Boksignering på Tanum Kolbotn fredag den 16. desember

  • Publisert: 29.12.2016, 09:40
  • Kategori: Fra boka
  • Fredag 16. desember var det boksignering på Tanum på Kolbotn Torg, og vi både gruet og gledet oss. 

    Så hyggelige mennesker som ventet på oss og kom innom under boksigneringen - tusen takk for alle gode klemmer og ord!



     

  • Publisert: 29.12.2016, 09:40
  • Kategori: Fra boka
  • 0 kommentarer
  • Facebook-konkurranse med 3 vinnere av boka "En glad gutt og søstra til dophuet"

  • Publisert: 14.12.2016, 21:17
  • Kategori: Fra boka
  • På Facebook laget vi en konkurranse: blant alle de som gikk inn og kommenterte hvorfor de ønsket å vinne boka, trakk vi tre vinnere!

    www.facebook.com/flaggisforlivet

    avEFd39obrY


     

  • Publisert: 14.12.2016, 21:17
  • Kategori: Fra boka
  • 0 kommentarer
  • Signering av boka som akkurat har kommet fra forlaget

  • Publisert: 14.12.2016, 21:12
  • Kategori: Fra boka
  • Fredag 9. desember kom boka vår "En glad gutt og søstra til dophuet" rykende varm fra trykkeriet. Bestillingene haglet inn, og Den Glade Gutten og søstra dro for å signere bøker på boklageret på søndagen. To stolte og glade søsken! 


     

  • Publisert: 14.12.2016, 21:12
  • Kategori: Fra boka
  • 0 kommentarer
  • Kjære mamma, dette gjorde jeg aller mest for deg

  • Publisert: 09.12.2016, 01:42
  • Kategori: Fra boka
  • Prosjekt umulig ble mulig! Det heter Flaggis for Livet. Boka "En glad gutt og søstra til dophuet" kommer direkte fra trykkeriet i morgen, og det er litt av en julegave 🎅🏻🎁

    Hard cover-bok, pris 199,- pluss porto. Send mail med navn, adresse og antall bøker som ønskes til:
    bestilling@flaggisforlivet.no

    Mange har bestilt flere eksemplarer, perfekt som julegave!

    Jeg er stolt av oss og takknemlig for all hjelp vi har fått underveis!!! 💪🏻😃


     

  • Publisert: 09.12.2016, 01:42
  • Kategori: Fra boka
  • 0 kommentarer
  • Utforske rusmidler

  • Publisert: 03.12.2016, 19:56
  • Kategori: Fra boka

  • De fleste som begynner med hasj prøver andre rusmidler også..gjennom 23år med rus er det ganske få personer jeg har kjent som kun har holdt seg til Bønner..min teori er egentlig at alkohol og sigaretter er åpning døren til mye annet.alt kan ikke skyldes på hasj,og alle mennesker er forskjellige og har sine forskjellige grunner til å begynne med ting og tang.jeg kjenner også til noen få som aldri har røyka bønner som har begynt med sterkere rusmidler.

    det aller beste er vel å være nykter og skal mann drikke alkohol så helst bruke det med måte!

    jeg og Nemi snappa ønsker alle en fin kveld🍀😎

  • Publisert: 03.12.2016, 19:56
  • Kategori: Fra boka
  • 0 kommentarer
  • Blåøyd herfra til himmelen

  • Publisert: 30.11.2016, 07:40
  • Kategori: Fra boka
  • Søstra skriver:
    Første gang broder'n løy meg rett opp i trynet og lot meg bidra til å få han ut av en pengeknipe, trodde jeg virkelig på at jeg hjalp ham og at han kom til å slutte med det hasj-tullet han hadde holdt på med en stund. Kjære vene, så naiv jeg var... At det var amfetamin han hadde kjøpt ramla meg ikke inn et sekund. Jeg ville jo så veldig gjerne tro på ham og håpet at alt skulle bli bra. Bare jeg hjalp ham... Opplevelsen beskrives i følgende kapittel i boka vår, som vil kunne kjøpes gjennom www.adlibris.com i løpet av kort tid:



    Foto: Lisa Rypeng

    Selv om jeg hadde flyttet til Asker spilte jeg fortsatt volleyball med laget på Kolbotn et par ganger i uka. Stakk hjemom Fartein Valens vei på besøk nå og da. En lett kvalme slo alltid ned i meg når jeg rundet postkassene nede i veien. Broder'n var alltid ute, jeg gadd ikke grave i hva han dreiv med, regna med at det ikke var noe jeg hadde lyst til å høre om. Mutter'n var som en gitarstreng som ble strammere og strammere. Fatter'n kasta innpå Paralgin Forte som aldri før. Jeg prøvde å smøre maskineriet med litt god stemning fra mitt liv da jeg var innom.

    En dag da jeg stakk innom var broder'n plutselig hjemme. Mamma sa at han hadde holdt seg hjemme et par dager. Jøss, tenkte jeg. Var det gode nyheter på gang? Hadde han revurdert livet sitt? Trappa knirka da jeg gikk opp i annen etasje. Mitt gamle rom hadde han nå overtatt, jeg banka på døren og åpnet. Han satt i senga og fiklet med noen papirbiter. Kikket skrått opp da jeg stakk hodet inn. Så rar ut i ansiktet.

    - Hvordan går det? spurte jeg.

    Han så meg inn i øynene og sa med usikker stemme:

    - Faen Jeanette, jeg har driti meg ut. Jeg er redd for knæra mine. De tar knæra mine hvis jeg ikke betaler nå. Fikk krite noen bønner.

    Jeg så på ham. Hørte redselen i stemmen hans.

    - Faen broder'n, er det derfor du er hjemme. Pleier jo ikke å se snurten av deg her i kåken.

    - Jeg tør faen ikke gå ut.

    - Hvorfor har du kontakt med sånne karer? De er jo kriminelle. Du må jo ikke?

    - Jeg har driti meg ut. 

    - Hvor mye er det du skylder?

    - Tre tusen spenn.

    Tre tusen spenn. Det var jo ikke all verden. Men likevel en del for meg.

    - Seriøst. Tar dem knæra dine for sånt? spurte jeg overraska.

    - De tar knæra til alle som ikke gjør opp for seg.

    Jeg lot blikket gli ut av vinduet, opp mot slalåmbakken som nå lå øde og forlatt før vinterens snø og lyskastere kunne gjøre kveldene lyse for oss igjen. Hvor mange ganger hadde jeg vel ikke sittet her i min trygge verden og kikket mot lyset fra slalåmbakken mens jeg gjorde lekser? Det ble mørkt snart. Stakkars broder'n. Skulle han bare bli sittende her inne på grunn av tre tusen spenn? Jeg hadde penger på konto, hadde jo jobba og spart, selvsagt. Måtte jo hjelpe han.

    Jeg merket ikke at broder'n skjønte at han hadde meg på kroken. Han kjørte på. Jeg ble myk.

    - OK, jeg skal låne deg pengene.

    - Mener du det? Fy faen, nå blir jeg så letta.

    Jeg skjønte fortsatt ikke at han hadde skjønt tidligere enn meg at jeg kom til å låne han de pengene. Og det falt meg ikke inn at han ikke kom til å betale dem tilbake til avtalt tid. Det falt meg bare ikke inn. Jeg var jo søstra hans. Selvsagt kom han til å betale meg tilbake. Jeg redda han jo ut av en driit kjiip situasjon.

    - Mutter'n og fatter'n må ikke få vite noe.

    - Nei, det er greit. Når får du betalt tilbake pengene?

    Han kunne svart hva som helst. Han svarte et eller annet som for meg virket sannsynlig. Vi tok hverandre i hånda. Fast håndtrykk. Avtale.

    - Dette er jævlig allright av deg, søster.

    - Det er greit, broder'n. Får hjelpe deg når jeg kan. Men dette er første og eneste gang du får låne penger av meg til noe sånt.

    - Jaja, klart det. Skal skjerpe meg, sa broder'n.

    Og fortsatt var jeg lykkelig uvitende om hvor huet hans var akkurat da. Det var ikke der i det hele tatt. Han hadde prestert det han skulle. Førsteklasses skuespill. Som skulle lure publikum. Som eneste i salen var jeg henført. Medbrakt. Inn i spillet. Medskuespiller i stykket. Uten å vite det. Naiv. Godtroende. Full av søskenkjærlighet og helhjertet ønske om å hjelpe min eneste bror. Han hadde driti seg ut. Klart jeg ville hjelpe han, så han kunne komme seg på rett kjøl. Så han kunne komme seg ut av denne dritten han var snubla opp i.

    - Dette fikser du, sa jeg. Vi får ta bilen og stikke da.

    Stoppa på Kolbotn og tok ut pengene i minibanken. Broder'n satt i bilen. Jeg kjente det murret i magen. Jeg likte det ikke.

    Kjørte innover til byen.

    - Jeg vil se at du leverer pengene, sa jeg.

    - Hæ? svarte broder'n.

    - Vil ikke ha noe av at du kjøper noe ny dop.

    - Det kommer'n til å nekte, svarte broder'n. Jeg ante en viss irritasjon i stemmen hans.

    - Da får du ikke pengene. Han karen får pelle seg ned på parkeringsplassen.

    Broder'n tok opp mobilen, ringte et nummer.

    - Søstra mi vil se at du får pengene, sa han inn i røret.

    Han la på.

    - «Nei, ikke faen,» sa han.

    Faen. Jeg sukket. Trommet på rattet. Så på broder'n. Han satt og fiklet med mobilen. Han var nervøs, det var lett å se. Faen. Måtte jo bare gjøre det vi kom hit for. Jeg fisket ut tusenlappene fra jakkelomma mi. Ga dem til broder'n. Ansiktet hans myknet av lettelse.

    - Takk skal du ha. Jeg lover på tro og ære at dette ikke er kødd.

    Han var ute av bilen på et blunk. Løp bort til en oppgang og ringte på en av klokkene. Smatt inn døra. Og jeg kjente en god følelse i at jeg nå hadde gjort hva jeg kunne for å hjelpe han. Denne ene gangen. Godt han slapp unna frykten om at gutta skulle ta han. Nå var han fri. Nå kunne han gå ute igjen. Nå kunne han droppe denne dritten og starte med blanke ark igjen. Pappa hadde jo fikset jobb til ham til og med. Alt lå klart. Broder'n skulle klare seg fint nå. Nå skulle det bli orden i livet til broder'n også.

    Og jaggu blei det det. Orden på dopsalget. For med de pengene beviste Øivind overfor kontakten på Tøyen at han var til å stole på. Bøffa ikke, ordna alltid opp.

     

  • Publisert: 30.11.2016, 07:40
  • Kategori: Fra boka
  • 0 kommentarer
  • TRENING I SKOGEN

  • Publisert: 23.11.2016, 23:09
  • Kategori: Fra boka


  •  



    måtte flire når jeg så denne videoen he he he, makan til nybegynner trening 😄😄😄øvelse gjør mester😉fått inspirasjon Kristin Granum Rosebø som har gitt meg inspirasjon gjennom boka si og facebook siden sin :tren ute👍💪😉
    Ellers vil jeg oppdatere om at boka til meg og søster kommer ut 8desember regner jeg med. 
    Jeg og Nemi ønsker alle en fin onsdag videre😊😊😊

  • Publisert: 23.11.2016, 23:09
  • Kategori: Fra boka
  • 0 kommentarer
  • SØSKEN KJÆRLIGHET

  • Publisert: 19.11.2016, 18:58
  • Kategori: Fra boka
  • SØSKEN KJÆRLIGHET :Jeg er også kjempe glad i deg Jeanette og har jo lyst å ha kontakt med deg😘innimellom gjør du små ting til unødvendig store ting offentlig, men det er ikke noe problem..prosjektet her er offentlig og jeg har intet å skjule. Bare synd at måten du har skrevet ting når du har lagt ut at jeg har brytet avtaler på ,unødvendig bekymrer maaaange pga måten du skriver innlegget på. . Sist lørdag hadde jeg og Jeanette en avtale å møtes en liten stund før hun, nevøen min Marius og mamma skulle på teater på kolbotn/kolben..når hun skulle til Kolbotn alikevel kunne vi slå to fluer i ett smekk å møtes litt i forkant av teateret de skulle på. På lørdag morgen hadde jeg fått mulighet å møte en kompis på dagen istedenfor å sitte alene mesteparten av dagen, så jeg ringte store søster å avlyste avtalen i god tid før hun skulle kjøre til Kolbotn .trodde ikke det var døds krise.. Det positive med saken er at jeg uansett var helt nykter.. 😉jeg og Nemi ønsker alle en kjempe fin Lørdag kveld selv om det er dritt vær

  • Publisert: 19.11.2016, 18:58
  • Kategori: Fra boka
  • 0 kommentarer
  • VINTER FORBREDELSER

  • Publisert: 09.11.2016, 23:15
  • Kategori: Fra boka
  • VINTER FORBREDELSER:
    Nå er det bare å kle på seg godt,både mennesker og hunder he he! 😉jeg for min del har ikke så mange vinter hobbyer, men merker jeg trenger noe å sette fingra fatt i... Nemi kan jeg jo klappe mye for hun får aldri nok kos😘Nemi er ikke så glad i kulda så jeg får finne meg en inne hobby😊jeg og Nemi jenta ønsker alle en fin kveld


     

  • Publisert: 09.11.2016, 23:15
  • Kategori: Fra boka
  • 0 kommentarer
  • Valgmuligheter

  • Publisert: 07.11.2016, 07:00
  • Kategori: Fra boka
  • Alle får tak i cannabis/hasj/weed/grønt om de vil i dag. Det spiller ingen rolle om det legaliseres eller ikke. De som er foreldre har ingen mulighet til å styre hva ungene velger å ruse seg med når de har nådd en viss alder. Ungdommene velger sjøl, og de er nysgjerrige. Sånn har det vært, og sånn vil det være. Men det ER lov til å følge med på forskning, og det ER lov til å snakke med unga om rus - og hvilken rus man velger å prøve. For de kommer til å ruse seg, akkurat som foreldra gjorde... Blir det alkohol, cannabis/hasj, piller, GHB, amfetamin, MDMA, LSD eller ecstasy? Eller noe annet nytt?

    Aftenposten kjører nå en rekke artikler som setter fokus på ulik rusmisbruk og ulike personers forsøk på å komme ut av det. 

    http://www.aftenposten.no/norge/Norsk-studie-Cannabismisbruk-tredobler-risiko-for-psykose-608093b.html

     

  • Publisert: 07.11.2016, 07:00
  • Kategori: Fra boka
  • 0 kommentarer
  • FRUSTRERENDE

  • Publisert: 30.10.2016, 11:56
  • Kategori: Fra boka


  •  :Nok en gang får jeg det til, men denne gangen syntes jeg ikke at jeg fortjener prell... Skjønner situasjonen at mamma blir bekymret,men jeg pratet da med deg 2ganger igår,du visste hvem jeg var sammen med og at jeg er trygg med han blei noen øl og litt lørdags vin, formen ble bra(og det er da lov på er lørdag)(og syntes jeg uansett er flink iforhold til det jeg var før)men teit at tiår fløy fra meg, at jeg var tom for strøm på mobilen og at jeg glemte å ringe opp etter ti minutter..så nå er fam. sure på meg og det er jo litt dumt. PS. Du kunne jo prøvd å fixe tlf nr til han jeg var sammen med Jeanette,og ringt han når du blei urolig (det hadde ikke vært så vanskelig ).tydeligvis ikke at magefølelsen og mistanker stemmer

  • Publisert: 30.10.2016, 11:56
  • Kategori: Fra boka
  • 0 kommentarer
  • BØNNER 2

  • Publisert: 26.10.2016, 20:41
  • Kategori: Fra boka
  • Har sjekket på Internett og der er det dokumentert på flere punkter at undersøkelser har bevist at hasj kan føre til kolst og andre lungesykdommer..ville bare sjekke det ut for dem som var skeptiske til innlegget jeg hadde for en stund siden som het BØNNER.Jeg og Nemi ønsker alle en hyggelig kveld


     

  • Publisert: 26.10.2016, 20:41
  • Kategori: Fra boka
  • 0 kommentarer
  • 23.10.2016

  • Publisert: 23.10.2016, 14:57
  • Kategori: Fra boka
  • Igår hadde jeg besøk av Jeanette og viktor😉😉😉de lærte meg hvordan jeg skulle legge ut ting på bloggen min på på egenhånd... Blir spennende å se om jeg klarer det 😄😄😄alltid hyggelig med besøk av søster og kjæresten hennes😘 ?hhåper alle har hatt en fin helg hittil 😃jeg og Nemi ønsker alle en kjempe fin søndag 😊😊😊


     

  • Publisert: 23.10.2016, 14:57
  • Kategori: Fra boka
  • 0 kommentarer
  • HYGGELIG MED SNILLE MENNESKER

  • Publisert: 09.10.2016, 08:27
  • Kategori: Fra boka
  • Det gir utrolig motivasjon å møte nye mennesker som smiler til meg å sier at de liker det jeg driver med om dagen, tusen takk til dere og ikke minst familien som står bak meg (utrolig glade i dere😘)jeg og Nemi ønsker alle en videre fin onsdags kveld og en god natt 😉😉😉


     

  • Publisert: 09.10.2016, 08:27
  • Kategori: Fra boka
  • 1 kommentarer
  • I dag slippes Del 6 på EBOK.NO

  • Publisert: 04.09.2016, 06:01
  • Kategori: Fra boka
  • Den Glade Gutten finansierte sitt eget forbruk i en lang periode ved å selge hasj og "pepper" (amfetamin). Lagersjef Flagstad måtte ta naturen i bruk. I heimen var det fare for razzia. Del 6 kan nå lastes ned på ebok. Se www.flaggisforlivet.no for informasjon om hvordan.



     

  • Publisert: 04.09.2016, 06:01
  • Kategori: Fra boka
  • 0 kommentarer
  • Kickoff på Kaffebar'n i dag!

  • Publisert: 03.09.2016, 19:34
  • Kategori: Fra boka
  • I dag startet offisielt samarbeidet med "Vårt Eget Forlag"!

    Sammen med rallybrødrene Ole-Martin og Pekka Lundefaret skal vi få fart på lansering av boka vår "En glad gutt og søstra til dophuet". De har allerede gitt ut barnebok sammen med Øyvind "Vinni" Sauvik; "Johnny Virker i turbotrøbbel". Helt i vår ånd legger vi heller ut en video med forberedelsene til dagens videotaking, heller enn en "perfekt forberedt videosnutt". Dette tegner bra! Nå skal det gis gass!!





     

  • Publisert: 03.09.2016, 19:34
  • Kategori: Fra boka
  • 0 kommentarer
  • HASJ OG SUKKER

  • Publisert: 24.07.2016, 19:43
  • Kategori: Fra boka
  • 😫😝😖😃😃😃

    https://ebok.no/?/en-glad-gutt-og-sostra-til-dophue-del-2_?/ 

    Her er linken til del 2 av boka for den som kanskje har lyst å lese lit👍😃😃😃

    Her har Øivind tatt film fra stedet han røyka sin andre bønne (hasjrøyk). Det ble til 23 års avhengighet - av mye mer dop enn hasj.


     

  • Publisert: 24.07.2016, 19:43
  • Kategori: Fra boka
  • 0 kommentarer
  • Milepæl nådd!

  • Publisert: 23.07.2016, 09:24
  • Kategori: Fra boka
  • I morgen blir del 2 av boka sluppet på ebok.no - og hver del kan leses på mobilen, iPad eller lesebrett! Responsen etter første del har vært overveldende - tusen takk til alle for tilbakemeldinger :) Det at man kan lese boka i 15 deler, hver på rundt 25-30 sider på iPhone/Android (litt avhengig av hvor stor tekst man velger) har gjort det veldig enkelt og lett tilgjengelig. Hvordan du laster ned ser du ved å klikke på www.flaggisforlivet.no



    Beskrivelse av boka: 
    En helt vanlig familie på 1990-tallet. Mor, far, storesøster og lillebror i en tomannsbolig utenfor Oslo.

    Lillebror Øivind var nysgjerrig på det meste, men kjedet seg på kretssamling i fotball. I stedet oppsøkte han alle rusmidler han kunne komme over, unntatt heroin. Fra annen etasje i barndomshjemmet styrte han dopsjappa si, mens faren gjorde sitt beste for å holde ham unna avgrunnen.

    Storesøster Jeanette ville ikke ta et trekk av en vanlig røyk engang, og synes dop var for tapere med dårlig dømmekraft. Lykkepillene i hennes liv var skolen, trening, jobb og helgefesting med venner. En helt vanlig jente med bulimi og selvpåført karakterjag som jaktet på den trygge familien.

    Boka beskriver de ulike retningene søsknenes liv tar de neste 20 årene, og gir et ærlig og usminket innblikk i dopmiljøet som er skremmende nær; rett utenfor stuedøra til så altfor mange av oss. Mye kan skje når et familiemedlem prøver narkotika og ikke klarer å slutte.

    Når faren dør møtes søsknenes verdener igjen etter 20 år med minimal kontakt. Er blod tykkere enn vann? Kan Øivind klare å finne veien til det han nå ønsker seg aller mest: et vanlig liv?

  • Publisert: 23.07.2016, 09:24
  • Kategori: Fra boka
  • 0 kommentarer
  • Boka vår "En glad gutt og søstra til dophuet" er klar!

  • Publisert: 17.07.2016, 01:28
  • Kategori: Fra boka
  • Nå kan du laste ned en liten del av boka vår hver søndag i 15 uker fremover. Les den på iPhone, iPad eller Android. Gå inn på www.flaggisforlivet.no for mer info. Ærlig og usminket om dop i nærmiljøet og hva som kan skje med en helt vanlig familie når en prøver narkotika og ikke klarer å slutte. Del 1 er gratis og tilgjengelig hos ebok.no. Tusen takk til Lene, Line​, Hanne​, Lars​, Karin​, Amanda​, Cecilie​, Ingrid​, Maren​, Joakim​ og ikke minst Viktor​ for all hjelp, dette hadde vi ikke klart uten dere. 

    I håp om å gi innsikt og fremme dialog. Om bare én lar vær å prøve, vil vi ha nådd drømmen. 


     

  • Publisert: 17.07.2016, 01:28
  • Kategori: Fra boka
  • 0 kommentarer
  • BLODIG ALLVÅR

  • Publisert: 06.07.2016, 09:51
  • Kategori: Fra boka
  • Ordforklaring:
    "Minus" = heroin
    "Pepper" = amfetamin

    Riper i lakken

    En ettermiddag traff jeg venninna mi Sandra nederst i Karl Johan sammen med bikkja hennes, Skippy. Begge så sjabre ut. Sandra var på jobb, løp fram og tilbake fra et hotellrom bak Arkaden og ned på Plata. Hun så slækk ut og holdt den ene hånda i lomma, som om hun ville skjule eller ta ekstra godt vare på noe.

    − Hva faen driver du med, sa jeg.

    − Jeg skal opp og hente mer stæsj.

    − Hva da?

    − Minus.

    − Du kødder. Av hvem jævel da?

    − Jeg skal opp på et hotell og hente av en afrikaner.

    Hun viste meg en liten plastpose.

    Heroin.

    Dopet var sjukt avhengighetsdannende. Ikke mange klarte å komme seg av det kjøret. Å skaffe penger til heroin var et sabla sirkus, med tjuveri, brekk og prostitusjon. Jentene som var hekta begynte som selgere, fikk lønn i varene og risikerte straff og bøter, mens businessfolka satt på et hotellrom og telte penger. Pusherne fikk småjenter til å gjøre hva som helst. Når abstinensene kom, kunne dem bare riste med påsan foran gluggene på bertene, og de gjorde alt.

    Blant de folka fløy hun nå rundt med alle mulige gjenstander i lomma; en hammer, skrutrekker og sånn, måtte ha dem for å beskytte seg, sa hun. For min del var jeg på evig jakt etter den gode kjærligheten, etter jenter med fremtid. Gadd ikke lenger rote rundt med damer som var skrudd i hue. Jeg var glad i bikkja hennes, tok den og dro hjem. Sandra protesterte ikke. Dagen etter gikk vi tur ned til Gjersjøen og bada, Skippy og jeg. Jeg hadde med hundesåpe og vaska pelsen, skummet fløyt. Seinere kom Sandra innom og henta bikkja. Hun forsvant lengre og lengre ut av mitt liv. 

    En gang trengte vi ny forsyning med pepper, Palla og jeg. Jeg våkna med dårlig samvittighet, jeg skyldte ham en tjeneste. Han hadde betalt meg på forskudd, jeg hadde sagt jeg skulle hjelpe ham med dop. Palla skulle få bli med, slik at han lærte hvordan kjøp og salg foregikk. Jeg ringte Sandra. Hun sa hun skulle ordne en avtale med en som hadde. Jeg hørte ikke så mye som et pip, ikke en eneste SMS. Nå måtte jeg ta tak, ellers sleit jeg ut hue, tenkte jeg og ringte Palla og sa som det var, jeg hadde ikke hørt fra henne. Ringte Sandra igjen og igjen, fikk omsider tak i dama, bra, hun var i godt humør, alt var en dans på roser.

    − Fortell faren din at dere kan kjøre inn til Tøyen stasjon, sa hun.

    Alle kødda med Palla, han hadde ikke baller, turte ikke si ifra, og var ikke spesielt smart. Husker han hjalp meg med å pusse opp mens fatter'n lå på sjukehuset. Palla var en stakkarslig type, men snill på bunnen. Nå var han storfornøyd, for en gang skyld skulle han ordne pepper uten å bli bøffa. Jeg og pappa plukka ham opp utenfor hos mora hans ca. halv tolv. Fatter'n heiv Nemi og Trampe bak i bilen. Turen gikk glætt. Vi stoppa på Tøyen stasjon, parkerte inntil fortauskanten og jeg ringte Sandra. Hun var inne hos en eller annen kar, en som solgte pepper.

    − Bare kom bort til midterste inngangen, sa hun.

    − Følg nøye med nå, Palla, sa jeg.

    Jeg ga fatter'n beskjed om å kjøre en runde, vi tassa i vei mot det vi trudde var riktig oppgang. Jeg blei usikker, det var mange ringeklokker og en haug av dører. Ringte Sandra på mobilen, hadde vi gått riktig? Sandra flirte som om alt var greit, vi fikk beskjed om at vi måtte til en annen blokk på andre sia av veien. Ante fred og ingen fare, for å si det mildt. Kom dit vi skulle, sto foran inngangen. Der hang Sandra og den fremmede kompisen i døra, Stein-Tage var navnet hans. Idet han kom ut, så jeg på øya hans... Fy faen for en psykopat!! Aldri sett så sinnssjuke øyne i hele mitt liv. Lyn og torden sto ut av blikket. Plutselig veksla han tilbake til normalt. Med ett blei øya igjen til lyn og torden, så normal. Hva hadde Sandra rota seg borti nå, tenkte jeg.

    − Dere har kidnappa bikkja mi, dere, sa hun.

    Max noia. Jeg rista på hue, herregud, hadde jenta nok en gang klart å rote bort Skippy? Så kom væromslaget. Jeg så på øya til Stein-Tage at huet hans begynte å koke. Han hevda at han hadde sett en varebil og hørt noe bjeffing. 

    − Du har tatt bikkja hennes, freste han. Jeg så ikke hva han hadde gjemt bak i bukselinningen.

    Da først skjønte jeg tegninga. Ringte fatter'n og ba ham svinge opp og fikk forklart for Sandra at vi ikke hadde rørt hunden. Pappa kom kjørende i den røde Hondaen, Sandra så straks at bikkja hun babla om ikke var i bilen. Hun greip tak i bakdøra, der Nemi og Trampe satt, og rakk å ta ut hundene. Egentlig var det vel Nemi Sandra var ute etter. Jeg heiv meg rundt og dytta vekk Sandra. Fikk lempa Nemi og Trampe inn igjen og smalt igjen døra. Så snudde jeg meg mot Stein-Tage og skjønte at nå var det rett før det smalt. Jeg beordra Palla og fatter'n inn i bilen, vi måtte spinne av gårde med en gang. Jeg rakk så vidt å sette meg inn og smekke døra. Da fløy ei øks igjennom ruta og traff nakkestøtta der jeg akkurat hadde hatt huet. Stein-Tage hadde tilta og dette gikk fort. Jeg husker bare bruddstykker. Fatter'n hoppa ut på sin side, brølte til typen, «Hva pokker er det du driver med?». Svaret hans var å svinge øksa rundt og kakke den butte siden i hue på fatter'n. Jeg spratt ut av Hondaen for å hjelpe pappa som sank i knestående, med en hånd på panseret og andre på huet. Psykopaten løp tilbake mot meg, reaksjonen hans var å snu øksa med den spisse siden fram. Han holdt bladet opp foran trynet mitt.

    − Jeg er Kongen av Tøyen, pass deg eller så er du død, skreik han, heva øksa som Jason fra Fredag den 13. og hogg i vei mot huet mitt. På fortauet sto folk og glante. Instinktet slo inn. Kjapt heva jeg den venstre hånda, grep tak i økseskaftet og prøvde å dempe slaget. Psykopaten, han var speeda på metamf, det må det ha vært, var omtrent like stor som meg, nå prøvde han å drepe meg.

    Han fikk meg i bakken.

    Fatter'n holdt seg til huet, prøvde å komme til hektene.

    Jeg lå på asfalten med gærningen over meg. Hadde systemet fullt av pepper, så jeg merka ikke sparkene han sendte av gårde, de traff meg midt i trynet. Jeg kjente ingen smerte, bare tok i mot, i noe som føltes som ti minutter. 

    Mens Stein-Tage gøyv løs, sto stusselige Palla to skritt bak og glante, som en paralysert ugle. I hånda hadde han en bærepose med to cola og to ølflasker, fyren kunne for faen klint påsan i knollen på den jævla psykopaten. Igjen slo Stein-Tage løs mot meg med øksa, det gnistra i asfalten. Han glapp taket og mista øksa. Kongen av Tøyen prøvde nå å få tak i en kniv han hadde gjemt bak i beltet, men greide det ikke. Palla trippa forfjamsa omkring, så på, reine kyllingen.

    − Hjelp, gjør noe for faen, ropte jeg der jeg lå halvt svimeslått.

    Jeg ville ha Palla til å hoppe på ham bakfra. Psykopaten fikk tak på økseskaftet og så var vi i gang igjen, med slag og spark. Jeg kom meg ikke opp, kava bare rundt på bakken. På ny mista han grepet om øksa, den fløy flere meter unna. Endelig skjønte Palla at han skulle ta action og fikk nappa ut kniven som stakk opp fra bukselinningen til Stein-Tage. Han kasta den inn i noen busker på plenen utafor blokkene.

    Jeg fikk ikke med meg hva fatter'n gjorde. Seinere, når jeg spurte han, nekta han å svare, han ville vel glemme hele greia, det skjønner jeg godt. Det eneste han så for seg, var vel øksa som føyk i retning huet til sønnen sin og gnistene som spruta i asfalten.

    Øksa og kniven var borte, jeg fikk reist meg, her gjaldt det å komme seg på trygg avstand. Stein-Tage sprinta inn i en av oppgangene. Politiet kom, noen hadde ringt, blålys og uniformer strømma til. Med hjertet hamrende i brystet tusla jeg tafatt bort til snuten. En sto og snakka med pappa, en annen tok meg til siden. Jeg husker ikke hva jeg sa. Mens vi blei forhørt ute på gata, kom Stein-Tage ned igjen med en hammer i hånda. Politi tok ham. Det var ikke første gang han klikka. Han blei putta inn i politibilen, fatter'n skreiv under på noen papirer og ga dem telefonnummeret sitt. Onklene kjørte av sted med gærningen, vi dro hjem og Sandra sto igjen på gata.

    Jeg ringte mora til Sandra.

    − Nå er det nok, den gærne dattera di fikk en tulling til å fly på meg, nå får dere passe på jenta, jeg orker ikke være barnevakt lenger.

    10 minutter seinere, fatter'n, Palla og jeg satt i bilen på vei hjem og hadde passert Ulvøyabrua, hørte vi på radioen: «Politiet måtte tidligere i dag rykke ut til Tøyen, der det fant sted et økseslagsmål. Årsaken skal ha vært et kjærlighetsdrama, to gutter og en jente».   

    Stein-Tage havnet på mentalsjukehus en halv dag, ett eller annet psykiatrisk akuttmottak i byen, og blei der til han hadde sovet ut. Så slapp de ham.

    Fatter'n måtte punge ut med to tusen i egenandel for hærverket gærningen hadde påført Hondaen. Palla lærte en lekse i hvordan det var å dra til byen for å kjøpe dop av psykopater. 

    Fatter'n tok tak.

    − Dette går ikke, Øivind.

    − Sinnssjukt, sa jeg.

    − Du må love meg å ikke gjøre noe kriminelt. De folka du treffer er jo klin kokos spikka gærne.

    Pappa hadde for lengst gitt opp å se meg nyvaska og nykter på vei til jobb klokka sju om morran. Men hva kunne han gjøre? Jeg var uten bremser og rattet satt løst, hadde jeg vært en bil ville de avskilta meg på stedet. Fatter'n innså realitetene. Han skjønte hvor lett det var å rote seg bort i enda mer galskap enn det jeg alt hadde klart. For eksempel rane Shell på Mastemyr eller bryte seg inn i en villa og loppe kåken for alt av verdi. Noen vil kanskje si at det fatter'n gjorde var høl i hue, men under de gitte omstendighetene var løsningen hans genial. For at jeg ikke skulle ramle bort de gale folka og finne på idioti, kjørte han meg fra nå av til kontaktene mine. Nordstrand, Drøbak, Asker og Teisen. Noen ganger helt ut til Jessheim. Han ga meg litt penger. Jeg stakk inn til pusheren, fikk unna handelen og smatt ut igjen. Fatter'n venta i bilen.

    Julaften det året, det var på formiddagen, glemte jeg tida. Med knotten full av kjemikalier var tidsfølelsen noe av det første som gikk i bøtta. Det andre var medfølelsen. Altså, jeg blei sittende hos pusheren i flere timer. Ute på gata venta fatter'n, jeg blei så lenge borte at han sovna. Omsider fikk jeg slept meg ut på gata, der måtte jeg vekke pappa, han sa ikke noe. Jeg kikka på mobilen, han hadde prøvd å ringe meg seks ganger. Den stod på lydløs. Vi kjørte hjem. Om kvelden dro vi til Majorstua og besøkte farmor på heimen.  

    Det var den jula.

     
  • Publisert: 06.07.2016, 09:51
  • Kategori: Fra boka
  • 1 kommentarer
  • hits